|
Landsforeningen For Slagrammede er en landsomfattende interesseorganisasjon for slagrammede, deres pårørende, helsepersonell og andre interesserte
Pårørende blir ofte glemt etter den akutte fasen ved slag, selv om det er de som gjerne får de tyngste takene gjennom en livslang rehabilitering. På konferansen i Bergen ga Inger Holgersen sin versjon av hverdagen som pårørende til mannen hennes som fikk slag i jula 2002.
NAV er en forkortelse for Norges Arbeids og Velferdsetat. En etat som folk har mange oppfattelser av. Gjerne som himmel eller helvete. En etat full av nødvendig og unødvendige regler. I hvert fall dersom det handler om å yte hjelp til folk som helt ufrivillig har kommet i den situasjon at man må be det offentlige om hjelp, for å opprettholde et meningsfullt liv.
Får du slag i Bergen eller Trondheim har du flere ganger så stor sjanse til å overleve eller å avverge langtidsskader enn om du hadde bodd i Oslo. Tallene viser åtte prosent dødelighet i Bergen, mens tallet for Oslo er hele 28 prosent.
Hjerneblødning, sykehusopphold og rehabilitering, så var jeg klar for den store stygge verden, trodde jeg - Du er 99,9 prosent av ditt gamle jeg, sa en overlege på Sunnaas, til nød kunne jeg være fornøyd med det, men har ikke innsett alt jeg har tapt, sier Olaf Thommessen.
Dag Hongve fikk slag i 2002, bare tre år etter tok han doktorgraden i limnologi, eller vannforskning for å si det på godt norsk. - Heldigvis er hodet på rett plass, og jeg var ikke så utenfor etter slaget at jeg noen gang mistet trua på at doktorgraden skulle tas, sier en smilende Dag Hongve.
Over 15 000 nordmenn rammes årlig av hjerneslag, sa professor Ole Morten Rønning ved Ahus under årsmøtet til Landsforeningen For Slagrammede på Gardermoen i helgen.
|